Det korte svaret er: Ikke alltid.
Blodprøver kan gi informasjon om nivået av vitamin B12 i blodet, men sier lite om hvordan vitaminet faktisk brukes i kroppens celler og vev – der det har avgjørende funksjoner for energiomsetning, nervesystem og DNA-syntese.
Det er ikke uvanlig at personer med symptomer på B12-mangel får beskjed om at verdiene deres ligger innenfor referanseområdet. Dette kan skyldes at dagens biomarkører har sine begrensninger, og ikke alltid reflekterer hva som er tilstrekkelig for alle individer.
Fagmiljøer internasjonalt er i økende grad opptatt av at gjeldende referanseområder er sterkt omdiskutert, faglige retningslinjer og generell praksis mangler klinisk evidens. Diskusjonen rundt diagnostiske kriterier er fortsatt i utvikling.
Biomarkørene som i dag brukes for å påvise B12-mangel er skjøre og upålitelige, Tilstanden blir derfor i mange tilfeller oversett og blir både feil- og underdiagnostisert.
Hos B12-klinikken legges derfor særlig vekt på symptomer og sykehistorie som grunnlag for vurdering, i tillegg til prøvesvar. Blodprøver kan i noen tilfeller bidra til å bekrefte en mangel, men vil ikke alene kunne utelukke den. Det er pasientens kliniske bilde som må vektlegges mest.
Blodprøver – en del av helhetsbildet
Selv om sykehistorie og symptomer bør veie tyngst, kan blodprøvesvar gi verdifull informasjon. For enkelte kan prøvesvar styrke mistanken om en mangeltilstand eller bidra til å bekrefte diagnosen.
Spesielt viktig er det å vurdere utviklingen over tid – gjerne helt tilbake til før symptomene startet. Endringer i verdiene kan gi innsikt som ikke alltid fanges opp i enkeltmålinger.
Alle pasienter har rett til å få utskrift av blodprøver som er tatt hos fastlege, sykehus eller private laboratorier. Disse kan med fordel tas med til konsultasjon for gjennomgang i sammenheng med symptombeskrivelsen. Merk at blodprøver ikke tas ved B12-klinikken.
Blodprøvesvar inngår også i vurderingen av en helhetlig behandlingsplan, der andre ernæringsfaktorer som kan påvirke effekten av B12-behandling tas med i betraktningen.
De viktigste biomarkørene som vurderes ved mistanke om B12-mangel er vist i bildet nedenfor. (Bildet kan lastes ned til mobiltelefonen.)
Symptomer på B12-mangel kan overlappe med en rekke andre tilstander og blir derfor lett feiltolket. For å vurdere om B12-mangel kan være en bakenforliggende årsak, er en grundig og helhetlig utredning basert på oppdatert forskning og klinisk erfaring nødvendig.
Førstegangskonsultasjon gjennomføres som personlig oppmøte fordi mange kliniske observasjoner ikke kan fanges opp gjennom skjemaer eller videomøter alene. Slike vurderinger krever nærvær, dialog og en helhetlig undersøkelse i sanntid.
Det kan også være behov for supplerende undersøkelser for å belyse symptomer nærmere, utelukke andre mulige diagnoser eller vurdere behov for videre henvisning.
I utredningen legges størst vekt på pasientens egne beskrivelser og erfaringer, men gjennomgang av tidligere prøvesvar og journaldokumenter fra andre behandlere kan gi viktig tilleggsinformasjon. Det anbefales å ta med dette til timen. Alle har rett til utskrift av egen journal.
Har du spørsmål om hvilken dokumentasjon som bør medbringes til utredning? Se her.
En grundig utredning starter med deg
Å diagnostisere B12-mangel krever klinisk erfaring og en helhetlig forståelse av helse. Symptomene kan være sammensatte og varierer fra person til person – derfor er nøye gjennomgang av sykehistorien avgjørende.
Ved B12-klinikken vektlegges grundig anamnese (sykehistorie) og symptombeskrivelse som sentrale deler av utredningen, supplert med relevante undersøkelser, blant annet blodprøver.
For best mulig vurdering settes det av god tid til førstegangskonsultasjoner. Det anbefales å forberede seg ved å ta med tidligere prøvesvar og medisinske dokumenter, samt en oversikt over medisiner og kosttilskudd. Det er også nyttig å notere symptomer på forhånd – store som små – slik at hele bildet kan vurderes.
Et fagfelt i utvikling
Internasjonal forskning og klinisk erfaring har de siste årene gitt ny innsikt i hvordan B12-mangel best kartlegges og behandles.
Flere fagmiljøer påpeker at det kan være utilstrekkelig å vurdere kun biokjemiske markører i diagnostikken – særlig når symptombildet er sammensatt og ikke alltid samsvarer med laboratorieverdiene. Det samme gjelder valg av behandlingsform, der individuell respons bør tillegges stor vekt.
Diagnostikk og behandling ved B12-klinikken tar utgangspunkt i nyere internasjonal kunnskap og praksis, på linje med spesialklinikker i flere andre land. Målet er å sikre nødvendig behandling basert på både forskning og klinisk erfaring.
Den gåtefulle tilstanden....
Å leve med en tilstand som få forstår, kan være både ensomt og utmattende. Mange venner seg gradvis til symptomene – tilpasser hverdagen, setter grenser for seg selv – uten å ane hva som egentlig er årsaken. Historiene ligner: et langt løp mellom ulike behandlere, mange forsøk, mange spørsmål, få svar.
Når plager berører flere deler av kroppen samtidig, er det lett at ingen ser hele bildet. Ulike behandlinger prøves, men effekten blir ofte midlertidig eller ufullstendig. Da blir det ekstra viktig at noen tar seg tid til å lytte, se sammenhenger og sette inn riktig behandling – før tilstanden får utvikle seg videre.
Vi er hele mennesker - og helse bør vurderes i en helhetlig sammenheng.
