B12-KLINIKKEN
Johan Arendt - praktiserende leger


spesialist:

praktiserende leger vet for lite om b12-mangel

Pasienter med mangel på B12 skal i behandling, før skadene blir irreversible. Men de praktiserende leger er ikke gode til å spotte symptomer, mener ekspert.

Ut over en rekke nevrologiske skader kan mangel på B12-vitamin medføre blodmangel, men symptomene kan være veldig forskjellige, og det mangler kunnskap på feltet.

Eldre, diabetikere, veganere og folk med autoimmune sykdommer er alle i fare for å utvikle B12-vitaminmangel. Det er kanskje kjent i faglige kretser. Men trolig ikke hos alle praktiserende leger.

Slik lyder det fra lege og forsker ved Aarhus Universitetshospital, Johan Arendt, som er spesialist på området. 

"Det er ikke nok kunnskap om B12-mangel hos de praktiserende leger. Det slår kanskje tilbake på meg og andre med ekspertise, for vi kan bli bedre til å informere om det", sier Johan Arendt og utdyper at det er en agenda han tar med rundt til kollegaer, f.e ved undervisning og i vitenskapelige sammenhenger. 


Spesialistene kan bli bedre på å stikke hodene sammen og se på hvordan vi skal få kunnskapen ut. Som spesialister er vi tilgjengelige, og fagpersoner på gjerne ringe til oss", understreker han. 

Johan Arendt påpeker at to prosent av dansker for medisin med B12-vitamin, derfor er kunnskap på området så viktig å få ut til de praktiserende leger.

"Vi må ha det klart for oss, hvordan vi som fagfolk best mulig kan forebygge, diagnostisere og behandle denne sykdommen korrekt", sier han. 


Symptomer, fallgruver og to myter
De fleste med B12-mangel vil ha symptomer som ikke fremstår akutte, siden det ofte er en snikende tilstand. I den forbindelse er det en rekke fallgruver i forhold til å spotte symptomene. 

- For det førstes skal man ha det i tankene, påpeker Johan Arendt. 

"Tidligere betraktet man f.e B12-mangel som en sykdom som alltid ga blodmangel, og det er stadig en seiglivet myte. Man behøver imidlertid ikke ha blodmangel i denne sammenheng, og det har man faktisk visst i omkring 30 år", sier Johan Arendt og understreker at praktiserende leger skal være særlig oppmerksomme på uttalt tretthet, mage- og tarmproblemer og/eller hukommelsesbesvær. 


"Det neste er at man skal være skeptisk overfor om de svar man får fra blodprøver - f.e lavt B12 i blodet, stemmer over ens med mistanken om B12-mangel basert på symptomer. Hvis man har et blodprøvesvar man er i tvil om, bør man utdype med andre undersøkelser eller blodprøvesvar", sier forskeren. Disse undersøkelsene kan foretas på meget forskjellige måter, og det avhenger av den enkelte pasient og dennes symptomer.

"Jeg heller til at man bruker blodprøvesvar sammen med den kliniske vurdering for å stille diagnosen B12-mangel."


En annen myte er, ifølge Johan Arendt, at man kan kan gi pasientene for mye B12.

"Legene bør ikke være tilbakeholdne med å gi hyppige injeksjoner, hvis de lindrer pasientens symptomer", sier han og utdyper: "De retningslinjer vi har, sier at man skal gi injeksjoner hver uke i 8-12 uker. Men fra internasjonale undersøkelser vet vi at det ikke er nok for alle pasienter. Her må man ta praten med hver pasient om, hva som er den beste behandling for den enkelte."


Individuell behandling essensielt

Behandlingen av B12-mangel er typisk meget forskjellig fra person til person. Men det foreligger solid dokumentasjon for at standardbehandlingen er effektiv til å motvirke blodmangel (såfremt dette er et problem hos pasienten).

"Vi kan måle at blodmangele bedrer seg, mens det er mer usikkert med de andre behov, f.e i forhold til hukommelsesbesvær, følelsesforstyrrelser, mageproblemer etc. Men vi har dessverre ikke solide undersøkelser som viser hvordan avvikelsene fra standardbehandlingen påvirker pasientenes sykdommer eller dødelighet. Vi vet til gjengjeld at en del pasienter er utilfredse med standardbehandlingen, og så må man altså individualisere behandlingen", sier Johan Arendt.


Sunnhetspolitisk tidsskrift: Hvordan kan man som lege med fordel gjøre det?

"Det er et godt spørsmål, for det er et litt underlig felt. Vår viten tar utgangspunkt i blodprøvevurderinger og ikke i pasientopplevelser - den delen er et uoppdaget land. Før annen verdenskrig døde pasientene en lang og smertefull død, men så kom en ny behandling - litt som vi kjenner i dag - og med diagnostiske redskaper fikk man skapt litt av et mirakel den gang. Kanskje er det derfor man ikke tok spadestikket dypere. I dag er det et reelt problem, at vi mangler nyere forskning. Forskning som tar utgangspunkt i pasientens symptomer og effekten av behandlingen på disse". 


Regioner (i Danmark) behandler forskjellig

Som noe forholdsvis nytt har man funnet ut at pasienter med B12-mangel har blitt behandlet vidt forskjellig i de fem danske regionene. Det påpeker Johan Arendt og tilføyer at det avspeiler seg både i antall blodprøver samt test med derav følgende antall resepter utstedt på B12-medisin.


De store geografiske forskjellene utpreger seg f.e i forhold til Nordjylland og Sjælland. I Nordjylland går de mer aggressivt til verks, mens saken er en annen på Sjælland.

"Man behandler og tester langt flere i Region Nordjylland enn f.e i Region Hovedstaden. Men vi har ingen data som kan forklare forskjellen, eller kan redegjøre for om det gjøres riktig eller galt regionene imellom. Det forteller meg at vi har behov for klinisk anvendelige retningslinjer for alle landets leger", sier Johan Arendt. 

Copyright © Med enerett B12-klinikken